Hoppende glad!

Fredag 30. september 2005. Myrane Studentheim, MC-203. Klokka 11.32.20 dirrer det i bordflata. Man kan ikke høre på dirringen om det er gode eller dårlige nyheter som tikker inn.

Jeg er nesten i koma. Jeg har fri i dag, ingen forelesninger, og unna meg å sove lenge. Jeg visste at det var i dag det skulle skje. I dag skulle vi få vite det. Kom vi til å bli dyttet rett ut for stupet, med ingen vei tilbake. Eller skulle vi få lov til å leve litt til, i hvertfall halvannet år til. Håpet er tynt, etter så mye motgang er du nesten blitt vant til å bli sparket mens du ligger nede. Nå lå jeg i min egen seng, i et mørkt rom hvor strålende fra ei sol gjemt bak noen regntunge skyer forgjeves prøver å trenge inn.

"Vikersund world cup 13. - 14.1 2007"

Hæ??? leser jeg riktig?? Fikk vi World Cup?? Hva skjer?? Har vi fått WC?? I løpet av noen få sekunder står jeg og hopper på gulvet, med skittentøysvasken som klamrer seg til beina mine.

Vi fikk World Cup!! Vikersund er ikke død!! Nå skal vi bygge ny bakke! Vi skal arrangere skiflyging igjen!!!

Etter x antall meldinger og telefoner, så står jeg fortsatt og hopper. Helt aleine hjemme, i Volda. Men jeg veit at jeg er ikke aleine om å hoppe i dag. I Vikersund hopper hele bygda!

For en dag! Flagget henger ute her på Myrane. For en dag!

Nå skal jeg vaske skittentøyet mitt! Kanskje vi Vikersund kan bli renvaska, så alle kan se hvilke fantastise krefter vi har i bygda. Jeg gleder meg. Hoppende glad!