Saksa til i nevekamp
Advarsel, dette innlegget er litt langt, men verdt å lese!
Bortsett fra noen flaksemål som fotballfjortis og en seier i Tine-staffetten kan jeg vel neppe kalle meg en stor atlet. Helt til nå.
Foto: NJs egen Mads Lillesund
Rokken sist fredag kveld. Norsk forbund for stein, saks, papir gjester Volda på sin ferd i jakten kongerikets beste innen grenen. Med seg på laget er panteordningen for tomflasker, som har mistenkelig stor innflytelse over forbundet. Nok om det.
Med litt tid til overs blir det til at vi melder oss på. Jeg havner i første felt, med sju andre deltakere. Det kastes mye stein og papir, av og til sakses det til. Til slutt står kun jeg og ei jente igjen i feltet vårt, og en solid stein fra meg sikrer meg semifinaleplass.
Halvannen time går, og jeg går nok en gang opp på scenen. Denne gangen er det bare fire av oss. En skal stå igjen som vinner. Jeg er først ute i semifinalen. Åpner med papir. Lurt trekk, 1-0. 2-0. Jeg vinner første runde suverent, nå trenger jeg bare å vinne andre omgang så er jeg i finalen. Min motstander knuser meg i første kast. Så kommer jeg tilbake. 1-1. 2-1. Rokken koker, jeg er i finalen. Jeg setter meg ned på scenekanten og bare flirer. Dette er for dumt.
Så finalen. Det er klart at både jeg og konkurrenten Are er kvalifisert for NM i Oslo. Men bare en av oss blir Voldamester, og får reisen betalt av forbundet. Are er en tøff motstander. Han prøver å psyke meg ut ved å stirre intenst på meg hele tiden mens vi står på scenen. Jeg må se ut mot salen. Der ute ropes det en del fyllerop, Geir Geir Geir – heia Geir.
Jeg vinner første omgang. Og andre. Salen er i ekstase. Helt sprøtt. Men nå er det best av tre som gjelder. Are tar neste omgang. Skal han komme tilbake? Men nei. Jeg får inn i en sikker stein, det går litt fram og tilbake. Mye uavgjort. Så skjer det. Jeg vinner. Husker ikke hva jeg kasta. Men salen ekspolderer. Våre kjære fadderbarn stormer scenen og løfter meg. Det hele er bare for surrealistisk. Jeg er Voldamester, faktisk Møre og Romsdalsmester i Stein, saks og papir. Jeg får reisestipend for å delta i finalen Norgesmesterskapet i Oslo. Vinneren i Oslo, 23 september, tar i November turen i VM i Canada.
Så tusen takk til all fansen for støtten! Håper vi sees i Oslo!
Bortsett fra noen flaksemål som fotballfjortis og en seier i Tine-staffetten kan jeg vel neppe kalle meg en stor atlet. Helt til nå.
Foto: NJs egen Mads Lillesund
Rokken sist fredag kveld. Norsk forbund for stein, saks, papir gjester Volda på sin ferd i jakten kongerikets beste innen grenen. Med seg på laget er panteordningen for tomflasker, som har mistenkelig stor innflytelse over forbundet. Nok om det.
Med litt tid til overs blir det til at vi melder oss på. Jeg havner i første felt, med sju andre deltakere. Det kastes mye stein og papir, av og til sakses det til. Til slutt står kun jeg og ei jente igjen i feltet vårt, og en solid stein fra meg sikrer meg semifinaleplass.
Halvannen time går, og jeg går nok en gang opp på scenen. Denne gangen er det bare fire av oss. En skal stå igjen som vinner. Jeg er først ute i semifinalen. Åpner med papir. Lurt trekk, 1-0. 2-0. Jeg vinner første runde suverent, nå trenger jeg bare å vinne andre omgang så er jeg i finalen. Min motstander knuser meg i første kast. Så kommer jeg tilbake. 1-1. 2-1. Rokken koker, jeg er i finalen. Jeg setter meg ned på scenekanten og bare flirer. Dette er for dumt.
Så finalen. Det er klart at både jeg og konkurrenten Are er kvalifisert for NM i Oslo. Men bare en av oss blir Voldamester, og får reisen betalt av forbundet. Are er en tøff motstander. Han prøver å psyke meg ut ved å stirre intenst på meg hele tiden mens vi står på scenen. Jeg må se ut mot salen. Der ute ropes det en del fyllerop, Geir Geir Geir – heia Geir.
Jeg vinner første omgang. Og andre. Salen er i ekstase. Helt sprøtt. Men nå er det best av tre som gjelder. Are tar neste omgang. Skal han komme tilbake? Men nei. Jeg får inn i en sikker stein, det går litt fram og tilbake. Mye uavgjort. Så skjer det. Jeg vinner. Husker ikke hva jeg kasta. Men salen ekspolderer. Våre kjære fadderbarn stormer scenen og løfter meg. Det hele er bare for surrealistisk. Jeg er Voldamester, faktisk Møre og Romsdalsmester i Stein, saks og papir. Jeg får reisestipend for å delta i finalen Norgesmesterskapet i Oslo. Vinneren i Oslo, 23 september, tar i November turen i VM i Canada.
Så tusen takk til all fansen for støtten! Håper vi sees i Oslo!
Drodla av Geir sånn i 19:00-tida
4 Comments:
Gratulerer saa kjempemasse Geir! Godt du har funnet en gren aa virkelig avansere i:) Og godt for oss andre 'underachieving athletes' at man faktisk kan bli Moere og Romsdal-mester i noe som jeg regner med foraarsaker minimalt med skader...
Heia Geir!
Noe måtte du være flink i og!
Glad du endelig har funnet rett plass i livet!
USA heier på deg!
Haha - så utruleg morosamt! Den der må du smella opp øverst på CVen.
Eg skal på bedriftscup i Oslo til helga, og feirar bursdagen min laudag kveld. Bli gjerne med på det!
Ser at det ikke blir noen tur over Atlanteren på deg. Hva gikk galt?
Legg inn en kommentar
<< Home